Kjartan Brügger Bjånesøy har skrevet boka han selv har savnet.
Man kommer tett på både livet og døden i boken Den siste vakten, som i disse dager lanseres på Megafon Forlag. Det siste drøye året har forfatter og journalist Kjartan Brügger Bjånesøy iført seg hvit legefrakk og fulgt med på dagliglivet på Lovisenberg Lindring og Livshjelp, hvor folk kommer for å leve sine aller siste dager av livet.
Kjartan Brügger Bjånesøy møter et interessant mangfold av mennesker der: Innlagte, pårørende, og de som jobber i ulike roller på Lovisenberg. Han snakker også med fagfolk og andre som på forskjellig vis har levd tett på ulike aspekter ved døden. Vevd inn i disse historiene, er vekslinger med Kjartans erfaringer med farens bortgang, og om den tøffe tiden da tap i nær familie rammet ham selv og kona Solveig Kloppen.
– Er blitt mer fremmedgjort
– Som barn hadde jeg et anstrengt forhold til døden, og da min egen far døde noen tiår senere, oppdaget jeg hvor dårlige vi er til å snakke om døden. Nå har jeg på sett og vis skrevet boka jeg selv har savnet, sier Kjartan Brügger Bjånesøy.
Ifølge Statistisk sentralbyrå vil antall personer i Norge som er 80 år eller eldre, øke med nesten 50 prosent fram mot 2030. Innen 2060 er tallet tredoblet, og personer over 80 år vil utgjøre nesten én million personer før 2100.
– Samtidig har døden blitt mer fremmedgjort, og flyttet inn på institusjoner. Som samfunn må vi ta debatten om hvor mye vi er villige til å betale for å forlenge livet. Hvor langt skal vi gå for å forlenge livet, og hvordan kan vi som samfunn gjøre utgangen på livet så godt som mulig? Vi må alle snakke mer om døden – før det er for sent, sier Brügger Bjånesøy.
SAMTALEPARTNERE: Kjartan Brügger Bjånesøy (t.h.) og overlege Are Kirkaas Normann ved Lovisenberg Lindring og Livshjelp. (foto: Agnete Brun)
– Alle trenger å bli sett
En av stemmene i boka tilhører Stein Husebø, tidligere kjent som legen som alltid kom kjapt på banen i debatter om døden og verdighet for eldre. For noen år siden ble han selv alvorlig syk – og har gjort seg noen nye tanker om både livet og døden. Han mener at vi må få andre tilnærminger til livets slutt:
– Alle i helsevesenet er så opptatt av å finne ut av ting. At alt skal fikses. Hensiktene er gode, men det er ikke alltid det hjelper med blodtrykksmålere og alle mulige instrumenter. Det kan blokkere for den gode samtalen. Hva med å by på seg selv, og snakke om det som er viktig? Det kan være å lytte til pasientens ønsker og behov, ethvert menneske trenger å bli sett med hele sin historie, sier Husebø.
Den siste vakten – Nær døden. Og andre historier om livet er en bok full av kjærlighet og humor om det dypeste alvor.
