Nå skal det norske folk bli kjent med hans krim-univers i romanen «Før jeg dør». Men hvem er mannen bak forfattermasken?
– Jeg er ingen av dem, men skulle ønske jeg hadde Carusos ro og viten, og Vingers fryktløshet, sier Adam Evander, når vi konfronterer ham med hans to hovedkarakterer. I disse dager lanseres Evanders krim Før jeg dør på det norske markedet. Utgangspunktet for historien er en forsvinningsgåte, hvor den norske politimannen Sebastian Vinger følger sporene her hjemme. Samtidig nøster den aldrende og dødssyke etterforskeren Giovanni Caruso i en gammel sak i Italia. Forfatteren selv bedyrer altså at han ikke er noen av dem – men samtidig:
– Et menneske er sammensatt, og jeg tenker at mange kan kjenne seg igjen i både Sebastian Vinger og Giovanni Caruso.
– Er de to sammensatt av figurer vi kjenner, eller noen du har i din nærhet?
– Det er et farlig spørsmål, for så fort et navn blir nevn, vil det kunne legge føringer for noen. Jeg har lyst til at leserne skal bli kjent med Sebastian Vinger på sine egne premisser først, så kan vi heller komme tilbake til dette spørsmålet senere. Jeg har selvsagt gjort meg noen tanker.
– Elsker møtene med leserne
Lenge tenkte både forfatteren og forlaget at Vingers og Carusos skaper, Adam Evander, skulle forbli en gåte:
– Jeg har skrevet bøker innenfor flere sjangere tidligere. Dels ville jeg at min nye roman ikke umiddelbart skulle bli vurdert opp mot disse, eller at disse ikke skulle skygge for dette krim-universet, at leseren heller starter med blanke ark. Dels synes jeg det er en morsom lek.
Så landet han til slutt på at det var like greit å tre fram i lyset, først som sist. Mannen bak Evander-masken er ingen ringere enn den allsidige og rutinerte forfatteren Frode Eie Larsen.
– Noe av det jeg elsker med forfatterlivet er jo de direkte møtene med bokhandlerne og leserne, og et evig psevdonym-liv ville frarøvet meg den muligheten. Det ville blitt feil. Gøy, men likevel feil. Så nå kan jeg reise rundt og snakke om boken min av hjertens lyst. Akkurat slik forfattere som Samuel Bjørk (Frode Sander Øien), Arne Dahl (Jan Arnald) og Lars Kepler (Alexandra Coelho Ahndoril og Alexander Ahndoril) har gjort før meg – uten noen sammenligning for øvrig, sier Adam Evander, aka Frode Eie Larsen, som de neste tre mai-ukene skal besøke hele 140 bokhandler.
«Innertier»
– Den umiddelbare reaksjon fra de fleste rundt meg har vært: «Hvorfor pseudonym?». Men når de har fått tenkt seg litt om – akkurat som meg da forlaget lanserte ideen – synes de det er kult. Jeg har fått høre at jeg kler navnet godt. Kanskje blir det permanent navnebytte, sier Eie Larsen spøkefullt.
Det er ikke bare pseudonymet som ser ut til å slå an. Også hva som befinner seg mellom permene synes å falle i smak. «Innertier som jeg anbefaler på det varmeste!» skriver bokblogger Isa Berg på Den kriminelle bokverden, og gir Før jeg dør terningkast seks. Hun synes boken er «skrevet med imponerende letthet og nydelig flyt.»
Også salget lover godt:
– Det er nesten fem år siden forrige krimbok, så jeg må innrømme at jeg har vært spent på om leserne hadde glemt meg. Det hadde de heldigvis ikke, og siste rapport fra forlaget om forhåndssalg er over all forventning. Jeg er både stolt og ydmyk, og veldig, veldig takknemlig.
– Bli forført
Drammen og Italia er de to hovedarenaene i romanen. Aner vi en eim av osso bucco, en god ricotta, eller duften av en god årgang Brunello? Eller kjenner vi lukten av stallmesterbiff fra Vertshuset Oscar og Stallen, til en skummende Aass-pilsner? Vi finner Giovanni Caruso i Italia og Sebastian Vinger i Drammen, men hvor finner vi forfatteren, når du ikke er hjemme i Larvik? Ved enden av Ponte Vecchio eller Ypsilon?
– Tja, si det. Jeg synes Drammen er langt bedre enn sitt gamle rykte. «Det fins et sted som ingen vil dra. Toget stopper, men ingen går av», sang Prima Vera om Drammen i 1981, men det vil være en ufortjent beskrivelse nå. Mye har skjedd siden 80-tallet. Jeg anbefaler en rusletur langs elva, å ta Ypsilon over fra Bragernes til Grønland, å stikke innom Papirbredden. Men, som mange vet: Italia har en helt egen sjarm. Finn din egen italienske perle, og bli forført, du også.
– En magisk fortelling
Skal han ellers la seg forføre av noe annet en bøker, Drammen og Italia, går han gjerne til musikken – i likhet med sin hovedkarakter Sebastian Vinger.
– Jeg elsker musikk, og skulle gjerne kunnet spille selv.
– Musikksmak og live-opplevelser?
– Den er bred. Jeg hører like gjerne på Iron Maiden og White Lion, som Bjørn Eidsvåg og Carola, sier Evander, og legger til: – Kultur er i det hele tatt viktig i livet mitt, og jeg prøver å få med meg både lokale, nasjonale og internasjonale arrangementer. Å være på en stor Wembley-konsert er en opplevelse, men det er også kult å høre Erlend Loe lese i en bakgård på Lillehammer. Jeg liker teater, og lar meg imponere av hva lokale krefter får til. Slampoesi er gøy. Og så skal man ikke kimse av en god serie-maraton.
– Har frihet, men har aldri fri
– Å være forfatter betyr at man har stor grad av frihet, men man har aldri fri, sier Adam Evander om sitt forfattervirke. Slik beskriver han en vanlig arbeidsdag:
– Jeg står opp som folk flest, eller kanskje bittelitt seinere enn mengden. Lager meg en kopp kaffe, og innen klokka har passert ni er jeg i gang med å skrive. Så skriver jeg. Drikker kaffe. Noen ganger lytter jeg til musikk og noen ganger ser jeg ut vinduet, på hustakene og tretoppene og himmelen som akkurat nå er grå. Så trenger jeg luft, og da går jeg tur i skogen, men hjernen er hele tiden på jobb. Så skriver jeg igjen. Og skriver. Og ifølge omgivelsene skriver jeg nok i overkant mye, men det er vanskelig å stoppe. Så er det kveld. Og natt. Og i hodet lever historien og personene videre. Om det høres ut som jeg klager, beklager jeg det. Jeg klager ikke, jeg har valgt dette livet og jeg ville valgt det igjen. Jeg føler meg privilegert over å få fortelle historier, og at folk vil høre dem.
– Jeg har ikke ett skrivested, men flere. At det skjer ting rundt meg kan mange ganger være inspirasjon. Det hender jeg lytter til musikk når jeg skriver, men det avhenger av dagsform og hva som skal skrives. Trans-Siberian Orchestra får meg gjerne i stemning. Andre ganger trenger jeg null forstyrrelser, verken lyd eller bevegelse, forteller Evander.
Mange favoritter
– Har du noen forfatterforbilder, der du sitter og skriver?
– Forfatterforbildene er mange, samtidig ingen. Jeg elsker å lese en god bok, og det er mange som skriver godt, men jeg har ikke én ledestjerne på forfatterhimmelen, sier Adam Evander.
Han nevner J.R.R. Tolkien, P.D. James, Liza Marklund, Anders de la Motte og Anthony Doerr som noen av sine utenlandske favoritter. Blant de norske: Ruth Lillegraven, Ingvar Ambjørnsen, Ida Hegazi Høyer, Per Petterson, Lars Mytting og Tom Egeland.
– Boken du gjerne skulle ha skrevet selv?
Adam Evander nøler ikke:
– Den uendelige historien, det er virkelig en magisk fortelling.
– Krim-favoritter?
– Det skrives mye god krim, ikke minst i Skandinavia. Jeg vil likevel løfte blikket, for både når det gjelder bøker og serier, er jeg svak for britisk krim. Det er noe med den saktegående opprullingen, med spenningen som ligger der og bevrer, selv om det tilsynelatende ikke skjer så mye. Jeg synes blant andre at William Shaw er god, og Ann Cleeves, fastslår Adam Evander – aka Frode Eie Larsen.
Lever drømmen
Både terningkast og lærkuler har trillet Frode Eie Larsens vei den siste tiden:
– Siste helgen av april var helt eventyrlig for en fotballidiot som meg. Siden Ryan Reynolds og Rob McElhenny kjøpte Wrexham og laget TV-serie på Disney+, har kona og jeg fulgt det walisiske laget på veien fra nivå 5 i det engelske ligasystemet. Vi besøkte sågar byen i fjor, og overvar selvsagt en kamp på ærverdige Racecourse Ground – eller STOK Cae Ras som banen til Wrexham heter nå. At Wrexham sikret opprykk for tredje gang på rad og skal fra neste sesong spille i Championship – nivå 2 – er virkelig en bragd av de sjeldne. Alt dette ble likevel overskygget av at Liverpool sikret sitt 20. ligatrofé. Jeg har vært Liverpool-fan siden jeg var en knyttneve stor, fikk med meg storhetstiden på 80-tallet og de «magre årene» deretter, før Klopp kom inn og snudde tvil til tro. At Arne Slot skulle vinne Premier League i sin første sesong var det ingen som trodde eller forventet, men slik ble det altså.
– Hvordan vil du beskrive din ultimate drømmedag?
– Når jeg begynner å tenke på min ultimate drømmedag, dukker det fort opp bilder av reiser til Italia, konserter, litteraturarrangement, fotballkamper, middager med venner, gjøre noe med familien. Men den virkelige ultimate drømmedagen for meg, er en dag uten planer. En drømmedag handler ikke nødvendigvis om å gjøre en hel masse ting, noen ganger kan det faktisk være å ikke gjøre noe som helst. Jeg er heldig, jeg har fine folk rundt meg, og i så måte er hver dag en drømmedag. Jeg lever jo faktisk av drømmen; å skrive bøker, sier Adam Evander, som røper at han allerede pusler med Sebastian Vinger-bok nummer to. Etter den nevnte bokhandel-rundturen, pakker han kofferten og reiser på tre ukers skriveopphold i Sør-Afrika, i regi av PEN Afrikaans og NBU.
