– Er det ikke besnærende hvordan humor er totalt fraværende hos alle ekstremister og fundamentalister, enten vi snakker politikk eller religion?
Egon Holstad har blitt en populær og viktig stemme i den norske samfunnsdebatten. Vittig, rappkjeftet og poengtert – men alltid med kunnskap og en seriøs undertone. I sin ferske bok Norge sett fra nord, som lanseres tidlig neste uke, betrakter han vårt underlige, langstrakte land med humor og brodd.
Her finner man alt fra kommentarer om alvorlige og tunge tema, via hverdagslige skråblikk til humoristiske kåserier. Tekstene veksler mellom alt fra vær og vind, via rock’n’roll og fotball, til psykisk helse, miljø, havet, naturen og kjærligheten, patriotisme og pinglete søringer.
Mer utestemme nordpå
– Nord og sør – hva skiller oss?
– Veldig mye, noe også tittelen på boka mer enn understreker! Det sier seg selv at et land med en så sprø geografi og spredt bosetning gir oss forskjellige måter å se verden på, simpelthen fordi livene til folk i Oslo, på Fauske, i Berlevåg og Tromsø er svært forskjellige. I nord har vi nok også mer utestemme enn mange steder sørpå, der vi har en tradisjon for å lange ut mot både sentralmakta og Han Stat, samt hytte med neven mot polare lavtrykk og spinnvilt uvær, sier Egon Holstad, og legger til: – Samtidig er vi jo én nasjon, med en felles identitet i bunn, der vi bryr oss om hverandre og er samlet. Visst er det mange motsetninger og uenigheter på kryss og tvers av landsdeler, fylkesgrenser og kommunegrenser, men mye av det er også litt oppblåst kjekling som gir seg fort. Når det kommer til stykket, synes jeg vi er en fin og sammensveiset gjeng i dette rare og fine landet.
Finmasket bullshit-filter
Egon Holstad er en profilert journalist, spaltist og samfunnsdebattant. Mange kjenner ham fra hans treffsikre betraktninger i Avisa iTromsø, de aller fleste av disse er videreformidlet til et større publikum av VG. Han er også jevnlig å se som synser og kommentator i NRK, blant annet i Fredagspanelet. Holstad har bakgrunn som platebutikkeier, konsertarrangør og DJ, og var gjennom en årrekke (2005-2015) musikksjef og kommentator i avisa Nordlys.
I 2022 ble han tildelt Gullpennen for sine treffsikre betraktninger og gode språk gjennom mange år.
«Egon skriver med nysgjerrighet og klokskap, alltid med et eget driv og et finmasket filter for bullshit, pompøsitet og sleiperi», skriver Frithjof Jacobsen i sitt forord til boka.
Dagligdagse fartshumper
– Du følger samfunnsdebatten og utviklingstrender tett i ditt journalistiske virke. Hva engasjerer og provoserer deg mest?
– Som for folk ellers, er det en miks av dagligdagse fartshumper og de store spørsmålene om vår eksistens. Det ene utelukker ikke det andre. Noen ganger blir jeg fortvilt og oppgitt over å se hvordan vi skyver til side naturmangfold og forvaltning av våre ressurser, til fordel for korttenkt og egoistisk vinning, forteller Holstad, og legger til:
– Jeg blir også provosert av hvordan et så rikt land som Norge bygger ned det psykiske helsevernet, mens selvmordstallene bare går oppover. Andre ganger kan jeg fyre meg opp av hverdagslig småplukk, som at Postverket i landet moderniseres og effektiviseres så mye at det blir umoderne og ineffektivt. Så er jeg også en fyr som lett lar meg begeistre, og da kan denne spontane og berusende gleden utløse en sterk trang til å meddele det med verden rundt meg. Boka favner rundt alle disse tilstandene.
– Hva håper du at leserne skal sitte igjen med etter å ha lest boka?
– Som alle andre som skriver i offentligheten, ønsker selvsagt jeg også at folk skal lese tekstene mine og etterpå sitte igjen med tanker og refleksjoner de kanskje ikke hadde før de leste dem. Andre tekster, tenker da på de mer spissformulerte kåseriene, håper jeg skal få frem latteren hos leseren, sier Egon Holstad.
Nødvendig galgenhumor
Nettopp humoren finner vi stadig i Egon Holstads tekster, selv i den mørkere tematikken. Er det noe som er for alvorlig å spøke med?
– Absolutt ingenting er for alvorlig til å spøke med, men slikt har jo bestandig med timing av tid og beregning av publikum å gjøre. Jeg har en sterk tro på humor som et virkemiddel og et lindrende verktøy for å gi selvoppholdelsesdriften næring. Er det ikke besnærende hvordan humor er totalt fraværende hos alle ekstremister og fundamentalister, enten vi snakker politikk eller religion? Jeg tror derfor humor er et tegn på sunn fornuft, og at man kan tilnærme seg så å si ethvert problem med skråblikk og snert, gitt at timingen er god, sier Holstad, som er kjent for å besitte mange av de sistnevnte kvalitetene – både skriftlig og verbalt.
– Vi trenger å le
– Jeg tror dessuten galgenhumor er helt nødvendig, om alvoret blir for tyngende og dominerende. Vi trenger å le. Det er sunt å le. Det er ingen som angrer på at de lo og humret for mye, om de ligger der på dødsleiet og ser tilbake på livet de levde.
En munnrapp og skrivefør fyr har han vært nær sagt så langt bakover som han og familien kan erindre:
– Jeg har vel alltid vært veldig engasjert, enten det har dreid seg om musikk, natur, fotball, enkeltmenneskers skjebner, urettferdighet eller når jeg synes de sørpå er elendige til å skjønne dette langstrakte landet som en sammenhengende helhet. At jeg endte opp med å livnære meg av å skrive om dette, tror jeg er mer flaks eller uflaks, alt etter hvem man spør, da. Man er heldig og privilegert som er gitt plattformen det er å mene masse i offentligheten, fra etablerte, redigerte plattformer, som iTromsø, Nordlys og VG.
«Kunne du kappet noe her?»
– Kommentarene dine har i mange år skapt mye engasjement og debatt, med svært mange lesere over hele landet. Når får du mest feedback fra dine iTromsø/VG-lesere eller NRKs seere og lyttere?
– Det er egentlig ganske uforutsigbart. Heldigvis, må jeg tilføye. Det er likevel en slags tråd i at engasjement skaper engasjement. Hvis du ikke er engasjert tilstrekkelig i et tema, bør du heller ikke skrive om det. Jeg liker i så måte å tro at tekstene mine alle tar utgangspunkt i nettopp engasjement; enten det er kjærlighet til fugler, forbannelse over mangelen på tog i nord, dysfunksjonalitet i helsevesenet eller betingelsesløse hyllester av jordmødre, humoristiske skildringer av hverdagssurrealisme eller romantikk forårsaket av brennevin. Intet tema er for stort eller for lite, om bare engasjementet er der når man skriver. Da kommer som regel engasjementet fra leseren også i retur.
– Hva leser du helst selv?
– Jeg leser dessverre for mange musikkbiografier og mindre skjønnlitteratur og dikt enn jeg burde. Var bedre på det før. Av litterære forbilder, er det likevel ingen som er Kjell Askildsen rangen stridig som nummer én hos meg. For en som sliter med å skrive kort, selv når det skrives tekstmeldinger, er det fint å tenke på at Askildsen sitter der på skuldra og spør «Kunne du kappet noe her?». Han er litteraturens Townes Van Zandt, en som bare trengte noen få linjer til å få sagt det andre ville trengt bindsterke verk og flere liv for å få ut.
– Hater endimensjonalitet
Det er en stor spennvidde i tematikken i Norge sett fra nord. Om nord og sør, selvsagt. Om høy og lav. Men også en bred vifte av temaer ellers – fra kveitefiske og hyllest til livet i den storslåtte naturen, via humoristiske hverdagsbetraktninger, til selvmordsproblematikk og tilværelsen på livets skyggeside.
– Hva vil du selv si er den røde tråden?
– Da jeg ble spurt om å lage denne boka, var det viktig for meg at nettopp spennvidden og variasjonen i de tekstene jeg til vanlig skriver kom frem. Livet er en tapas av forskjellige smaker, lukter, sinnstilstander og opp- og nedturer. Det ene utelukker ikke det andre, og derfor jeg er glad for at nettopp denne spennvidden er et slags bærende element i den tematiske menyen som presenteres. Jeg hater endimensjonalitet og det forutsigbare.
(foto: Svein Lian)
