Blant trollfabrikker og Bond-skurker

Vebjørn Rogne

Manipulering av USA-valget sto i sentrum, da lansering av Eystein Hanssens nye bok «Jeg har ikke noe å skjule» gikk hånd i hånd med spesialepisode av podkasten Gråsoner.

– Det vi må legge til grunn, er at Vladimir Putin ønsker seg Donald Trump fordi han mener det er en fordel for ham selv og Russland. Han anser Trump for å være den svakeste kandidaten, og den Putin lettest kan påvirke, sa Eystein Hanssen da hans nye bok Jeg har ikke noe å skjule, ble lansert på jazzklubben Herr Nilsen i Oslo sentrum.

Med på laget var utgiver Megafon Forlag, og ikke minst hans «partner in crime» i podkasten Gråsoner, forfatterkollega Ørjan Nordhus Karlsson. Produsent og tekniker Stein Johnsen, livslang USA-venn, var også i høyeste grad aktiv i samtalen i denne spesialsydde sceneutgaven av podkasten. (Gråsoner finner du her).

Trollfabrikker i Ghana

Eystein Hanssen er rutinert forfatter, med ti krim- og thrillerutgivelser på samvittigheten, men Jeg har ikke noe å skjule er faktisk hans sakprosadebut.

Et av hovedsporene i Jeg har ikke noe å skjule», digital overvåking, er et svært relevant tema for Gråsoner.

– Vi så i valget 2020 at Putin gjorde at han kunne for å få Trump gjenvalgt, sier Ørjan N. Karlsson. – Da hadde man for eksempel trollfabrikker i, av alle steder, Ghana? Og trolling fra Russland via aktivister i USA.

MED SAKPROSA-DEBUT: Eystein Hanssen.

– Ghana er et lavkostland hvor de snakker engelsk, sier Eystein Hanssen. – Russisk etterretning la opp til et stort opplegg hvor ghanesere fikk betalt for å poste innhold i sosiale medier, under dekke av å være amerikanere, blant annet tilsluttet organisasjoner som ikke finnes. Hensikten var å hisse opp MAGA-folk.

Deep fakes

Produsent Stein Johnsen skyter inn: – Men i 2020 gikk det ikke. Det holdt ikke helt inn. Hvordan ender dette i denne runden?

– For eksempel ser vi nå at Russland i dette valget går direkte på konservative og høyreorienterte opinionsledere i USA, som for eksempel journalisten Tucker Carson, og betaler dem for å være aktive med pro-Trump innhold, forteller Ørjan Nordhus Karlsson

Eystein Hanssen følger opp: – Det vi også ser, er viljen til å benytte seg av kunstig intelligens i etterretnings- og påvirkningssammenheng. Dette benyttes både til å lage falske nettsteder, men også til å skape falskt innhold, såkalte deep fakes.

Falske beskyldninger

I løpet av den senere tid er vi blitt servert er par tilfeller av dette, som har fått mye oppmerksomhet.

– Et nyere eksempel er en falsk video hvor det framkommer påstander om at kvinne ble påkjørt av Kamala Harris i 2011, og at Harris stakk fra åstedet. Dette er avdekket som en video produsert av Russland, og som spres fra en nettside som ikke finnes, forteller Karlsson.

PODCAST OG BOKLANSERING: Eystein Hanssen, flankert av Stein Johnsen (t.v.) og Ørjan Nordhus Karlsson (t.h.).

Det var Microsoft som avdekket at russiske interesser hadde spredd historien via en oppkonstruert lokal TV-stasjon i San Francisco.

Eystein Hanssen følger opp:

– Eller beskyldninger om visepresident Tim Walz og en falsk anklage om seksuelt misbruk av en elev. I Wired Magazine knyttes dette til den russiske hackergruppen Storm-1516, som er en trollfarm kontrollert av russisk etterretning.

Fabrikkerte medier

– Hvilke har disse har dere hørt om? Spurte Eystein Hanssen sine Gråsoner-kollegaer, og trall fram «nettaviser» som The Boston Times, The Houston Post, The Observers og London Crier. Altså ikke-eksisterende publikasjoner med navn som tidvis ligger snublende der virkelige, med «journalister» som skriver her er oppdiktede personer, med falske biografier der de ljuger på seg historikk fra anerkjente medier som Le Monde og New York Times.

Innhold fra disse sidene deles videre via det statlige Russia Today, eller i sosiale medier, og på den måten får dette inholdet en slags økt troverdighet.

Dagens Bond-skurk

– I James Bond-filmer er skurken gjerne en ekstremt rik person med tilgang på avansert teknologi. Det er gjerne også en person som kan påvirke andre for eksempel via hemmelige våpen, stråling eller massemedia. Hmm … dette låter litt kjent, gjør det ikke?

Det var Ørjan som spurte. Og kveldens sakprosadebutant, Eystein Hanssen, som svarte:

– Elon Musk. Han er arketypen på en Bond-skurk. Det er også det jeg sammenligner ham med i boka. Han har tilgang på avansert teknologi, han er ekstremt rik, han eier sitt egne massemedium.

Megafon Forlag AS
Henrik Ibsens gate 28
0255 Oslo
+47 987 65 432
Besøk etter avtale

Org.nr. 931 588 397
Alle rettigheter forbeholdt © 2024 Megafon Forlag AS